Betydningen av ordet “Bestride”

Ordet bestride betyr å påta seg eller akseptere ansvaret eller byrden ved noe, vanligvis i form av å ta kontroll eller ledelse over en situasjon eller oppgave. Det kan også referere til å argumentere eller forsvare en sak.

Eksempler på bruk

  • Det er viktig å bestride urettferdighet når du ser det.
  • Han bestred påstandene som ble fremsatt mot ham.
  • Advokaten vil bestride avgjørelsen i retten.
  • Det er rettferdig å bestride en urettferdig behandling.
  • Hun må bestride anklagene for å renvaske seg selv.
  • Politikeren bestred ryktene om korrupsjon.
  • Vi må være villige til å bestride dårlige ideer og handlinger.
  • Du må bestride motstanden for å oppnå dine mål.
  • Foreningen jobber for å bestride diskriminering.
  • Det er modig å bestride autoriteten når den misbrukes.
  • Å bestride urettferdighet er en viktig del av samfunnsengasjementet.
  • Han var fast bestemt på å bestride beslutningen.
  • Menneskerettighetsgrupper arbeider for å bestride brudd på menneskerettighetene.
  • Å bestride falske nyheter er en viktig oppgave i dagens samfunn.
  • Vi støtter selskapet i deres bestridelse av påstandene mot dem.
  • Hun bestred kravet om erstatning.
  • Det er nødvendig å bestride urettferdig behandling for å sikre rettferdighet.
  • Han måtte bestride påstanden om at han hadde stjålet pengene.
  • Organisasjonen bestred regjeringens politikk på området.
  • Å bestride usannheter er en kamp for sannhet og integritet.

Synonymer

  • Fornekte: Å avvise eller benekte noe på en bestemt måte.
  • Tilbakevise: Å motbevise eller avvise påstanden om noe.
  • Nekte: Å avvise eller nekte å akseptere noe.

Antonymer

  • Motsatt 1: Å samarbeide om noe, være enig
  • Motsatt 2: Å godta, akseptere
  • Motsatt 3: Å støtte, hjelpe

Etymologi

Ordet bestride på norsk har sin opprinnelse fra gammelfransk bestrider, som igjen stammer fra latin bipatēre. På norsk kan bestride oversettes til å påta seg eller overta ansvaret for noe, eller å støtte eller forsvare en sak eller en posisjon. Ordet brukes ofte i juridisk sammenheng når man påtar seg ansvaret for en gjeld eller forpliktelse.

skrolleforventningforventningkarmakoblekatarsispupphvilekomet