Betydningen av ordet “Disippel”

Ordet disippel refererer til en person som følger og lærer av en religiøs eller åndelig leder, vanligvis knyttet til kristendommen. En disippel er en tilhenger som tar del i lære og praksis fra en lærer eller mester, med et ønske om å etterligne deres lære og livsstil. Disippelbegrepet har også en symbolsk betydning som viser til å følge og støtte noen i deres vei eller oppgave.

Eksempler på bruk

• Jeg er en disippel av kunnskap og visdom.
• Disipler samlet seg rundt mesteren for å lære.
• Å være en disippel krever ydmykhet og åpenhet.
• Disiplene fulgte nøye med på mesterens undervisning.
• Søken etter sannhet førte disiplene sammen.
• Disippelen vokste i kunnskap og forståelse.
• Mesteren ga disiplene oppgaver for å teste deres læring.
• Disippelen reflekterte over mesterens ord natten gjennom.
• Å være en disippel krever tålmodighet og dedikasjon.
• Disiplene dannet et sterkt bånd av gjensidig respekt og støtte.
• Disippelen erkjente sin egen ignoranse og søkte læring.
• Sammen gikk disiplene langs den smale veien til visdom.
• Disiplene feiret mesterens visdom og veiledning.
• Å være en disippel er en ærefull oppgave.
• Disippelen var rede til å ofre alt for å lære mer.
• Disiplene forsto at veien til mesterskap var lang og krevende.
• Disippelen tok til seg mesterens visdom som en skatt.
• Disiplene delte gleden over å lære og vokse sammen.
• Å være en disippel er å velge å gå den indre veien til innsikt.
• Disippelen forpliktet seg til å leve i tråd med mesterens lære.

Synonymer

• Etterfølger: En person som følger eller støtter en leder eller en læremester, spesielt innenfor en religiøs sammenheng.
• Disippel: En person som følger en læremesters undervisning og retningslinjer.
• Elev: En person som er under opplæring eller veiledning, spesielt i skolekontekst.

Antonymer

• Mester: En person som utøver makt eller autoritet over andre, spesielt innen læring eller veiledning
• Læregutt: En person som mottar opplæring eller veiledning fra en mentor eller lærer
• Utlært: En person som har fullført all nødvendig opplæring eller trening innen et bestemt felt
• Desippelering: Prosessen med å bryte båndet eller forholdet mellom en disippel og en lærer eller mentor

Etymologi

Ordet disippel kommer fra det latinske ordet discipulus, som betyr elev eller lærling. I den norske språkbruken refererer disippel til en person som følger og lærer av en spesiell læremester eller leder, spesielt innenfor en religiøs kontekst.

form • massere • mexicaner • eufori • afrodisiakum • polyteisme • domkirke • jekke • dressbukse •