Betydningen av ordet “Dreng”

Ordet dreng brukes ofte for å beskrive en ung gutt eller en ung mannlige tjener eller medhjelper, spesielt i historiske sammenhenger. Ordet kan også brukes mer generelt for å beskrive en ydmyk eller enkel person, vanligvis i en underordnet eller tjenende rolle.

Eksempler på bruk

  • Den unge drengen løp raskt gjennom skogen.
  • Drengen hjalp til med å bære tunge bøker.
  • Etter skolen lekte drengene på fotballbanen.
  • Drengen satt stille og lyttet til lærerens ord.
  • Hver morgen vekket drengen av solens stråler gjennom vinduet.
  • Drengen drømte om å bli en berømt musiker en dag.
  • Drengen plukket vakre blomster til moren sin.
  • Ungdommen i landsbyen visste at drengen var modig.
  • Drengen syklet raskt ned den bratte bakken.
  • Moren til drengen lagde deilig middag til familien.
  • Drengen hadde alltid et smil om munnen.
  • Etter regnet sprang drengen ut for å leke i sølepyttene.
  • Drengen ønsket seg en ny sykkel til bursdagen sin.
  • Bestemoren fortalde eventyr til drengen før han sovnet.
  • Drengen hadde lært seg å spille gitar på egenhånd.
  • En gang drengen mistet ballen sin langt inne i skogen.
  • Etter skolen tok drengen seg en velfortjent hvil på sofaen.
  • Drengen og hunden hans var bestevenner og ingen kunne dele dem ad.
  • Drengen malte et vakkert bilde av solnedgangen over fjellene.
  • Når det var snø ute, lagde drengen snøengler i hagen.

Synonymer

  • Gutt: En ung gutt, vanligvis under tenårene.
  • Sjåfør: En person som kjører kjøretøy.
  • Tjener: En person som arbeider i servicebransjen, som serverer mat eller drikke.
  • Kar: En voksen mann.
  • Guttepike: En jente eller kvinne som omgås hovedsakelig med gutter eller har interesser som tradisjonelt sett har vært assosiert med gutter.

Antonymer

  • Jente: Det kvinnelige motstykket til en gutt eller ung mann.
  • Kvinne: Voksen kvinnelig person.
  • Dame: En høflig betegnelse for en kvinne, spesielt en voksen kvinne.
  • Kvinnekjønn: Betegnelse for personer av hunkjønn.

Etymologi

Ordet dreng har sitt opphav fra norrønt språk, hvor det kommer fra ordet drengr. På norrønt ble drengr brukt for å beskrive en ung mann eller en tjener. Ordet har blitt brukt i norsk språk gjennom historien og kan fortsatt referere til en ung mann eller en person som utfører arbeid for noen andre.

nasjoneksistensiellwebinarmotkulturnaturstyrtregnflengeinvasjon