Betydningen av ordet “Indikativ”

Indikativ er en grammatisk modus som brukes for å beskrive handlinger eller tilstander som faktisk skjer eller har skjedd. Den brukes for å formidle informasjon på en objektiv og direkte måte, uten å uttrykke tvil, ønsker eller spesielle betingelser. I indikativ form uttrykkes handlinger eller tilstander som sannsynlig eller faktiske, og den brukes ofte i daglig tale og skriftlig kommunikasjon.

Eksempler på bruk

• Den indikative humørsformen brukes for å uttrykke faktiske informasjoner.
• Det indikative verbalsystemet viser den virkelighetstilstand en handlingssetning befinner seg i.
• Present indikativ av verbet å være er er på norsk.
• I fortid indikativ brukes preteritum for å fortelle om handlinger som har skjedd.
• Indikativ er en grunnleggende grammatiske modus i norsk språk.
• Bruk av indikativ form er vanlig i daglig tale.
• Perfektum indikativ viser en fullført handling i fortiden.
• Imperfektum indikativ brukes for å beskrive en fortidshandling som ikke er fullført.
• Passiv indikativ brukes når subjektet av handlingen er påvirket av handlingen.
• Presens indikativ brukes for å uttrykke nåtid.
• Plusskvamperfektum indikativ brukes for å beskrive en handling som skjedde før en annen handling i fortiden.
• Indikativ modus brukes for å uttrykke reelle og faktiske situasjoner.
• Verb på norsk har ulike konjugasjoner i indikativ.
• Passiv indikativ brukes ofte når subjektet er ukjent eller uviktig.
• Indikativ modus viser det som er sant eller faktisk.
• Indikativ preteritum brukes for å beskrive en handling i fortiden.
• Pluskvamperfektum indikativ brukes for en hendelse som fant sted før en annen hendelse i fortiden.
• Indikativ setningsform brukes for å informere om faktiske forhold.
• Imperfektum indikativ brukes for å beskrive en handling i fortiden uten å indikere om den er fullført eller ikke.
• Presens perfektum indikativ brukes for å uttrykke fullført handling i nåtiden.

Synonymer

• Signaliserende: Noe som viser eller angir noe, indikerende.
• Tegnende: Som gir et tegn eller en antydning om noe.
• Tydeliggjørende: Som gjør noe klart eller forståelig.

Antonymer

• Imperativ: En verbform som brukes til å gi ordre, oppfordringer eller ønsker.
• Konjunktiv: En verbform som brukes til uttrykke usikkerhet, tvil eller mulighet.
• Fortid: Tidligere tidspunkt for handlinger eller hendelser.
• Presens: Nåværende tid for handlinger eller hendelser.

Etymologi

Ordet indikativ kommer fra det latinske ordet indicativus, som betyr å vise til eller å indikere. På norsk refererer indikativ til en verbalmoodsform som brukes for å indikere fakta, realiteter eller generelle sannheter i setninger. Den brukes ofte i beskrivende setninger eller spørsmål for å uttrykke handlinger eller tilstander som oppfattes som sanne eller faktiske.

bardun • gastropub • hendelse • trofast • onus • vokter • ferdig • smitte •