Betydningen av ordet “Konfrontere”

Ordet konfrontere betyr å stille noen overfor noe, gjerne en problematisk situasjon eller en vanskelig sannhet, for å få klarhet eller løse en konflikt. Å konfrontere noen kan også bety å møte noen ansikt til ansikt for å diskutere eller løse en uenighet.

Eksempler på bruk

Jeg må konfrontere min kollega med problemene vi har hatt.
Det var vanskelig å konfrontere sannheten om situasjonen.
Hun bestemte seg for å konfrontere sjefen med sine bekymringer.
Foreldrene må konfrontere barnet med konsekvensene av handlingene sine.
Politiet må konfrontere mistenkte med bevisene mot dem.
Det er viktig å konfrontere utfordringene og ikke ignorere dem.
Vennene mine ønsker å konfrontere meg med mine dårlige vaner.
Læreren må konfrontere elevene med regelbruddene deres.
Det er skremmende å konfrontere frykten sin direkte.
Hun må konfrontere følelsene sine og være ærlig med seg selv.
Naboene bestemte seg for å konfrontere bråkmakeren i nabolaget.
Jeg må konfrontere mine egne fordommer og arbeide med dem.
Det er viktig å konfrontere urettferdighet når man ser det.
Det er modig å konfrontere urett og arbeide for endring.
De må konfrontere lederen sin med misnøyen blant de ansatte.
Han må konfrontere fortiden sin og lære av feilene han har gjort.
Kvinnen ønsker å konfrontere partneren sin med mistankene sine.
Det er nødvendig å konfrontere uvitenhet med kunnskap og opplysning.
Vi må konfrontere utfordringene sammen og finne løsninger.
Barnet må konfrontere redselen sin og lære å takle den.

Synonymer

Konfrontere: Å stille ansikt til ansikt med noen for å ta opp et problem eller en uenighet direkte
Møte: Å komme sammen med noen for å diskutere eller behandle et tema
Stille spørsmål: Å utfordre noen ved å stille direkte spørsmål om en situasjon eller handling
Konfrontere direkte: Å ta opp en sak eller problem direkte uten å unngå konfrontasjon

Antonymer

Unngå: Å ikke møte noe eller noen direkte, å holde seg unna.
Unnvike: Å unngå eller komme seg unna noe eller noen på en bevisst måte.
Unngå: Å ikke konfrontere, møte eller stå overfor en situasjon eller person.

Etymologi

Ordet konfrontere kommer fra det latinske ordet confrontare, som betyr å stå ansikt til ansikt med eller å møte direkte. På norsk brukes ordet konfrontere for å beskrive handlingen av å stille noen overfor noe, enten det er en situasjon, informasjon eller en annen person. Det kan også bety å ta tak i eller håndtere en utfordrende eller ubehagelig situasjon direkte.

bites • legetime • eiesyk • dreiebok • embetsmann • kvelningsfornemmelse • panseksuell • overtro • konsis • korpulent •