Betydningen av ordet “-Lill”

Ordet -lill er en suffiks som ofte brukes i norsk for å beskrive noe som er lite, søtt eller sjarmerende. Det kan også indikere en form for kjærlighet eller hengivenhet, spesielt når det legges til navn eller adjektiv. -lill brukes vanligvis for å gi en følelse av skjønnhet, delikatesse eller nostalgisk sjarm til ordet det legges til.

Eksempler på bruk

• Lillebror hadde bursdag i går.
• Lillestrøm er en koselig by.
• Lillesøster ønsker seg en katt.
• Lillehammer er kjent for vinteridrett.
• Lilleputt er et morsomt ord.
• Lillehjelper er med på å gjøre hverdagen enklere.
• Lilleputtland er en fornøyelsespark for barn.
• Lillelam har fine barneklær.
• Lillebitt er bare en liten bit.
• Lilleprinsen fikk en ny leke.
• Lillerist er en liten rist.
• Lilleputt-øya er et eventyrsted i barnebøker.
• Lilleputten var overraskende sterk.
• Lillelue holder hodet varmt om vinteren.
• Lillesnupp er et kjært kallenavn.
• Lilleøya er et fredelig sted.
• Lillefingernailen er knust.
• Lillefuggel er en søt fugl.
• Lilletåa er litt hoven.
• Lillekongen har en stor personlighet.

Synonymer

• Liten: Noe som er av begrenset størrelse eller omfang.
• Lillemor: En kjærlig betegnelse for en ung jente eller kvinne.
• Vesle: En annen form for liten eller liten, brukt spesielt i dialekter.

Antonymer

• Vakker: Utsmykket, tiltalende eller behagelig å se på
• Stygg: Ikke pen eller tiltalende
• Attraktiv: Ansett som tiltrekkende eller sjarmerende

Etymologi

Ordet -lill i norske navn har sannsynligvis opprinnelse i det norrøne ordet leikr, som betyr lek eller moro. Det blir ofte brukt som suffiks i gamle norske navn, for eksempel i navn som Gudrun, Solveig, og Astrid. -Lill kan også sees i moderne navn som Camilla, Emilie og Isabell. Dette suffikset gir en følelse av feminin og delikat touch til navnene det brukes i.

tjern • liv • normere • froskemann • konfrontere • hese • link • selvstendig • referanseramme •