Betydningen av ordet “Listig”
Ordet listig beskriver en person som er smart, lur og sluh i sine handlinger. Det kan også referere til noe som er gjort på en smart og snedig måte. Å være listig innebærer ofte å være taktisk og finne kreative løsninger på ulike situasjoner. Det kan ha en positiv eller negativ konnotasjon, avhengig av sammenhengen det blir brukt i.
Eksempler på bruk
- Han var kjent for å være listig i forhandlinger.
- Hun smidde en listig plan for å overraske vennene sine.
- Listige triks kan være lure, men ikke alltid ærlige.
- Jenta brukte sin listige hjerne til å løse gåten.
- Det var en listig strategi å invitere ham til festen.
- Listige ravner er kjent for å være smarte dyr.
- Det krever en listig taktikk for å vinne i sjakk.
- Politikeren viste seg å være svært listig i debatten.
- Listige sjakktrekk kan snu spillet i din favør.
- Den listige rev klarte å lure bonden gang på gang.
- En listig luring kan noen ganger slippe unna med mye.
- Han ble imponert av hennes listige evner til å finne løsninger.
- Den listige tyven klarte å stikke av med verdifulle diamanter.
- En listig liten rev lurte til seg maten fra hønsegården.
- Skurken smidde en listig plan for å stjele kunstverket.
- Det er viktig å være listig når man spiller kortspill.
- De listige alvejentene kunne forsvinne i en sky av glitter.
- Den listige katten la en snare for musen i garasjen.
- Listige detektiver avslørte den skjulte sannheten.
- En listig rev vet alltid hvordan den skal skaffe seg mat.
Synonymer
- Smart: Viser evne til å tenke raskt og effektivt.
- Snedig: Måte å være lurt og oppfinnsom på.
- Listig: Klok og utspekulert i handlinger og planer.
- Kynisk: Viser likegyldighet og hardhet uten medlidenhet.
- Slu: Smart og snedig på en sneaky måte.
Antonymer
- Ærlig: som er rettferdig og ikke bedragersk
- Naiv: som mangler mistenksomhet eller erfaring
- Troverdig: som er til å stole på og som virker sannsynlig
- Åpenhjertig: som er ærlig og villig til å dele sine følelser eller tanker
Etymologi
Ordet listig på norsk har sin opprinnelse fra det norrøne ordet listigr som betyr klok eller kjennerik. I moderne norsk brukes listig vanligvis for å beskrive noen som er smart, lurende eller snedig i en positiv eller negativ sammenheng.
meningsbrytning • katarsis • form • sveitsergarde • samferdsel • dreng • skolefag • selvjustis • sted • hybelkanin •