Betydningen av ordet “Prekludere”

Ordet prekludere betyr å utelukke eller stenge ute noe eller noen. Det kan brukes for å beskrive en handling eller situasjon som hindrer eller setter en stopper for noe annet.

Eksempler på bruk

• Det faktum at han ikke har erfaring på dette området kan prekludere ham fra å få jobben.
• En langvarig konflikt kan prekludere enhver mulighet for en fredelig løsning.
• En uimøtekommende holdning kan prekludere muligheten for samarbeid.
• Mangelen på tillit kan prekludere effektiv kommunikasjon i et forhold.
• Dårlig økonomi kan prekludere muligheten for å realisere drømmer og mål.
• Feilaktig informasjon kan prekludere riktig beslutningstaking.
• Å ikke ta ansvar for egne handlinger kan prekludere tilliten fra andre.
• Neglisjere grunnleggende prinsipper kan prekludere langsiktig suksess.
• Misforståelser kan prekludere en effektiv dialog mellom parter.
• Å mangle nødvendig kunnskap kan prekludere din evne til å bidra meningsfullt.
• En mangelfull plan kan prekludere utførelsen av prosjektet.
• Mangel på samarbeid kan prekludere et godt resultat.
• Å holde tilbake informasjon kan prekludere en rettferdig prosess.
• Dårlig kommunikasjon kan prekludere et sterkt samarbeidsteam.
• Feiltolkning av data kan prekludere objektiv beslutningstaking.
• Å ignorere advarsler kan prekludere en trygg arbeidsplass.
• Uoverensstemmelser i verdier kan prekludere et harmonisk forhold.
• Misbruk av makt kan prekludere tillitsforhold i organisasjonen.
• Å konstant kritisere kan prekludere et positivt læringsmiljø.
• Manglende respekt kan prekludere et sunt forhold mellom individer.

Synonymer

• Forhindre: Å stoppe eller hindre noe fra å skje eller utvikle seg.
• Spolere: Å ødelegge eller sabotere noe.
• Blokere: Å sette en hindring for noe eller noen.
• Frata: Å hindre noen fra å ha tilgang til eller nyte noe.

Antonymer

• Åpne: Gjøre tilgjengelig eller mulig
• Tillate: Gi tillatelse eller mulighet
• Muliggjøre: Gjøre noe mulig å gjennomføre

Etymologi

Ordet prekludere stammer fra latin og betyr å utelukke eller hindre noe fra å skje. Det brukes ofte i rettslig sammenheng for å referere til å avvise eller hindre en sak fra å bli tatt opp til videre behandling.

palett • prege • forventning • uforbeholden • selfmade • utsparing • hese • subsidiere • radbrekke •