Betydningen av ordet “Stattholder”
Stattholder er en tittel som ble brukt i historiske sammenhenger for en person som fungerte som en stedfortreder eller representant for en høyere myndighet eller monark. I Norge var en stattholder en utnevnt embedsmann som hadde myndighet til å styre landet på vegne av kongen i perioder hvor kongen ikke var til stede.
Eksempler på bruk
- Stattholderen var en viktig politisk posisjon i Norge.
- Den nye stattholderen ble hyllet av folket.
- Stattholderen var kjent for sin visdom og dyktighet.
- En stattholder måtte være rettferdig og handle for landets beste.
- Stattholderens residens var et imponerende slott.
- Stattholderembetet hadde stor makt og autoritet.
- Det var alltid spenning knyttet til valget av ny stattholder.
- Stattholderen hadde ansvaret for å representere kongen i Norge.
- Stattholderens oppgave var å sørge for lov og orden i riket.
- Stattholderen tok imot ambassadører og viktige gjester.
- Stattholderen hadde mange rådgivere som hjalp til med beslutningene.
- Stattholderen var en mektig person i politikken.
- Stattholderembetet hadde en lang historie i Norge.
- Stattholderen var en respektert leder i samfunnet.
- Stattholderen måtte alltid være på vakt mot mulige trusler.
- Det ble arrangert store banketter til ære for stattholderen.
- Stattholderen hadde et tett samarbeid med riksrådet.
- Stattholderen hadde autoritet til å utnevne embetsmenn og dommere.
- Det verserte mange rykter om stattholderens personlige liv.
- Stattholderen ble sett på som en representant for kongens interesser.
Synonymer
- Vikar: En person som midlertidig utfører oppgavene til en annen person.
- Stedfortreder: En person som handler på vegne av en annen, vanligvis med fullmakt.
- Representant: En person som representerer en annen part, for eksempel i en forhandlingsprosess.
- Delegering: Å overføre ansvar eller oppgaver fra en person til en annen.
Antonymer
- Underordnet: En person som er underlagt eller underordnet en annen i hierarkiet.
- Underleg: En person som er under en annens myndighet eller kontroll.
- Underordne: Å bringe noe eller noen under en annens myndighet eller kommando.
Etymologi
Ordet stattholder kommer fra tysk stattthalter, som betyr en som står i stedet for en annen eller en som utfører en annens plikter i deres fravær. I norsk historie ble ordet brukt for å beskrive en høy embetsmann som representerte kongen i et fjernt område eller en provins. Today, the term is used in a more general sense to describe a person who acts on behalf of someone else or holds a temporary position of authority.
akkvisisjon • hund • konsument • overgang • koble • klesskap • prioritere • -ell • idealist • hyperseksualitet •