Betydningen av ordet “Stusselig”

Stusselig er et norsk uttrykk som beskriver noe som er jammerlig, trist eller ynkelig. Ordet brukes ofte for å beskrive noe som er i dårlig stand eller som vekker medfølelse eller sympati. Det kan også brukes for å beskrive en generell følelse av mismot eller nedstemthet.

Eksempler på bruk

Det var en stusselig dag med regn og tåke.
Han så stusselig ut med de slitte klærne.
Et stusselig forsøk på å imponere mislyktes.
Leiligheten hennes var stusselig og lite innbydende.
Det stusselige været gjorde humøret mitt dårlig.
Det var stusselig å se alle de hjemløse på gata.
Hun følte seg stusselig etter krangelen med venninnen.
Et stusselig forsøk på å pynte opp rommet.
Det stusselige resultatet skuffet alle.
Han følte seg stusselig og ensom etter bruddet.
Det var en stusselig stemning på festen etter den ubehagelige hendelsen.
Et stusselig forsøk på å redde situasjonen endte i fiasko.
Det stusselige lokalet ga en dårlig førsteinntrykk.
Et stusselig måltid som ikke mettet ordentlig.
Hun så stusselig på matbutikken uten nok penger til mat.
Det stusselige lyset gjorde rommet dystert.
Hennes stusselige inntekt gjorde det vanskelig å få endene til å møtes.
Et stusselig forsøk på å reparere skadene endte i fiasko.
Det var stusselig å se den forlatte katten på gata.
Hans stusselige oppførsel skapte ubehag i selskapet.

Synonymer

Giddeløs: Noe som mangler motivasjon eller energi
Sjofel: Noe som er skitten, nedslitt eller uverdig
Trøstesløs: Noe som mangler håp eller optimisme
Lusket: Noe som virker skummelt eller urovekkende

Antonymer

Gledelig: Som gir glede og lykke
Livlig: Full av energi og aktivitet
Lovende: Som viser potensial for suksess eller fremgang
Trivelig: Hyggelig og behagelig

Etymologi

Ordet stusselig stammer opprinnelig fra tysk stuselig som betyr ynkelig eller elendig. På norsk brukes det ofte for å beskrive noe trist, sørgelig eller ynkelig. Ordet kan også assosieres med noe smått eller ubetydelig.

germansk • inklinasjon • ode • hauer • puss • dings • polster • fiksjon •