Betydningen av ordet “Tiltale”

Ordet tiltale kan brukes på flere måter på norsk. En vanlig betydning er å anklage noen offisielt for en lovbrudd og bringe dem for retten. Ordet kan også referere til måten noen snakker eller henvender seg til noen på, spesielt i formelle situasjoner.

Eksempler på bruk

• En tiltale mot korrupsjon ble reist mot den tidligere politikeren.
• Det var en svært formell tiltale som ble presentert for retten.
• Offentliggjøringen av tiltalen fikk mye oppmerksomhet i mediene.
• Tiltalen inkluderer flere alvorlige anklager mot den mistenkte.
• Etterforskningen resulterte til slutt i en offisiell tiltale.
• Den juridiske prosessen starter nå med at tiltalen blir lest opp.
• Advokaten jobber hardt for å forsvare klienten mot tiltalen.
• Dommeren avgjør om tiltalen er tilstrekkelig for å gå til rettssak.
• Det er viktig å nøye vurdere bevisene før en tiltale blir reist.
• Presisjon i formuleringen av tiltalen er avgjørende for rettssaken.
• Bevisene mot den mistenkte støtter opp under tiltalen.
• Advokaten argumenterer for at tiltalen ikke er holdbar i retten.
• Siktede får mulighet til å svare på tiltalen under rettssaken.
• Det er viktig å respektere rettighetene til den som er tiltalt.
• Domstolen må vurdere om tiltalen er basert på tilstrekkelige bevis.
• Kritikere hevder at tiltalen er politisk motivert.
• Politiets etterforskning ledet til en formell tiltale mot den mistenkte.
• Tiltalen knyttes til flere ulovlige handlinger begått av den mistenkte.
• Retten avgjør om tiltalen skal føre til en frikjennelse eller dom.
• Den forventede straffen kan variere avhengig av alvorlighetsgraden i tiltalen.

Synonymer

• Appellere: Å henvende seg til noen for å oppnå en reaksjon eller handling fra dem.
• Adresse: Å henvende seg til eller rette oppmerksomhet mot noen.
• Anklage: Å offisielt beskylde noen for en forbrytelse.
• Betygge: Å vurdere eller snakke om noen eller noe på en bestemt måte.

Antonymer

• Frikjenne: Å erklære noen uskyldig i en rettssak
• Frifinne: Å gi noen fri for anklager eller mistanker
• Unnskylde: Å gi etter for vedkommendes ønske eller be om unnskyldning
• Unngå: Å holde seg unna eller ikke konfrontere en person om noe

Etymologi

Ordet tiltale kommer fra det norrøne verbet tala som betyr å snakke eller å tale. Tiltale brukes i dagens norsk som et verb for å beskrive handlingen å henvende seg til noen, enten muntlig eller skriftlig, eller som et substantiv for en formell henvendelse til noen, for eksempel i rettssammenheng.

for • trygg • selfmade • hvit • match • heksejakt • invasjon • amper • anmodning • vs. • apatisk • flere • idealist • hund • ad • utbrudd • pillefykert • norm • casual • bollemus • genuin • natur • tiltale •